Gunhild A. Stordalen er født i Haugesund i 1979 og oppvokst på Muggerud utenfor Kongsberg. Der var hun nærmeste nabo med frittgående høns og kaniner. Embetseksamen i medisin tok hun i 2007 ved Universitet i Oslo, samt doktorgrad i patologi/ortopedi ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i 2010. Hun sitter i styret i Home Invest og i miljøstiftelsen Zero og er gift med Petter Stordalen. Hennes engasjement er bredt innen CSR (samfunnsansvar), spesielt på klima, men hun har også frontet pelsdyrsaken. I dag jobber hun som turnuslege på Aker sykehus.
Les også Gunhilds kronikk med tittelen «Den store klimagåten« i Aftenposten 5.11.2010 og innlegget «Helse sukrer klimapillen» i Aftenposten 23.02.2011.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Da jeg var 7-8 år hørte jeg om voksende hull i ozonlaget, sur nedbør, fiskevann uten fisk og dyrearter som døde ut på nyhetene. Jeg fikk ikke sove om natten, og når jeg sov, drømte jeg at vi mennesker ødela jordkloden. Jeg bestemte meg for å gjøre noe. Jeg meldte meg inn i Norges Naturvernforbund, holdt basar til inntekt for Regnskogen på lokalbutikken og mobiliserte barna på nabogårdene til å gå i demonstrasjonstog langs landeveiene på Muggerud med plakater der det stod ”anti forurensning”. Og de andre barna på skolen syntes jeg var dødsteit når jeg løp rundt til bilister som stod med motoren på tomgang og ba dem slutte å forurense. Eller ikke ville ta i en hårspray på grunn av freongass.
Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?
Fordi Norsk Klimanettverk er et fantastisk initiativ, som samler mange og viser bredden i engasjementet blant folk.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg reduserer strømforbruket blant annet gjennom energieffektiviseringstiltak hjemme. Vi bruker kun sertifisert strøm. Jeg kjører elbil eller biler på bioetanol, og når vi flyr kompenserer vi med å kjøpe klimakvoter. Jeg spiser lokal og kortreist mat så langt jeg kan. Jeg engasjerer meg i Zero. Så forsøker jeg å inspirere og engasjere venner og folk jeg møter.
Hva er du mest redd for å miste?
Mest av alt håpet. Vi må aldri miste håpet om at vi klarer å stanse menneskeskapte klimaendringer. Men jeg er også redd for å miste artsmangfoldet. Dyrearter dør ut 100-1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Det kan bli katastrofalt.
Hvem er din største klimahelt?
Jeffrey Sachs, leder av Earth Institute, Columbia University. Han er en sterk stemme i USA som jobber for å forene økonomisk vekst med en bærekraftig utvikling og hindr menneskeskapte klimaendringer i stor skala.
Hvilken sak brenner du mest for?
At vi i Norge skal gå foran i forskning, utvikling og implementering av fornybar energi og karbonfangst og teknologi for karbonlagring.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg investerer i fornybar teknologi og innvilger skattefritak for grønne tiltak. Om ikke vi ta ansvar og reduserer egne utslipp, får vi heller aldri gjennomslag for klimakutt i land som Kina, India, Brasil og Mexico.
Knus en klimamyte!
”Det er mye uenighet blant forskere hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte”. Uenigheten skyldes publikasjonsskjevhet. De få forskerne som går mot gjeldende oppfatninger fra for eksempel IPCC, får uforholdsmessig mye oppmerksomhet i media. De er interessante fordi de utfordrer. Et overveldende flertall av seriøse, vitenskapelige publikasjoner på klimaendringer støtter at klimaendringene er menneskeskapte.
Jeg er født optimist! Alternativet er så innmari mye verre. Derfor tror jeg at vi i 2020 har en global forpliktende avtale om utslippskutt, med en internasjonal karbonavgift og et velregulert kvotemarked. Også tror jeg CCS-teknologi er påbudt ved utvinning av fossil energi.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Alle de som som tjener på å tåkelegge debatten. Som for eksempel oljeindustrien. I stedet for å bruke tid på hvordan vi skal løse problemet, bruker vi fortsatt energi på hvorfor.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Om ikke en rik oljenasjon som Norge går foran og utvikler og tar i bruk klimariktig teknologi, og får ned kostnadene, hvem skal gjøre det da? Vi kommer aldri til å nå klimamålene uten CO2-fangst og lagring. Og Norge sleper beina etter seg både på Kårstø og Mongstad.
Økt CO2 skatt som pisk og avgiftsreduksjon på klimavennlige varer og tjenester som gulrot for å stimulere tiltak i det private næringsliv
Vi har dårlig tid og lave forventninger til at møtet i Cancun skal gi resultater. Med andre ord er engasjementet til klimabevegelsen viktigere enn noen sinne.