Her et utdrag fra der han snakker om overforbruk:
«Vi mennesker vurderer ofte hverandre ut fra suksess, synlighet og materiell velstand. Da er veien kort til å se ned på dem som tilsynelatende ikke har klart seg så godt. Finanskrisen har mange årsaker, men på ett plan synes den å ha sammenheng med et kortsiktig jag etter profitt. I den forstand kan krisen kanskje tjene som en nyttig påminnelse om at økonomi og samfunn ikke ensidig kan tuftes på materielle verdier.
Arne Garborg skrev i sin tid noe om faren ved å feste altfor mye tillit til penger:
«For pengar kan ein få alt, heiter det.
Nei, ein kan ikkje det.
Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug,
Dropar, men ikkje helse,
Mjuke senger, men ikkje svevn,
Lærdom, men ikkje vit, (¿)
Skalet av alle ting kan ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar (.)»
Kanskje har vi vært flinkere til å telle våre penger enn vi har vært til å telle våre dager. Menneskenes overforbruk vil i verste fall kunne skape dramatisk ubalanse i selve klodens klima. Klarer vi ikke å hanskes bedre med dette, vil vi stå overfor svært alvorlige konsekvenser. Uansett er dette et globalt problem som krever en global løsning. Kanskje har verdenssamfunnet aldri stått overfor en større utfordring. Det vi behøver nå er enkeltmennesker, på alle nivåer, som tar på alvor at vi skal gi videre den jorda vi lever på til nye generasjoner.
Alt henger sammen. De avgjørelsene vi tar i dag, må barna og barnebarna våre ta følgene av. Det gjelder miljøvalgene våre, og det gjelder de verdiene vi vil at samfunnet skal være preget av. Det viktigste blir hvordan vi velger å leve våre liv. Vi kommer langt hvis vi klarer å leve enklere, ta vare på hverandre og se gledene i hverdagen og i de små ting.
Når det røyner på, og vi kjenner hvor sårbart livet er, trenger vi å ha noen rundt oss som bryr seg. Vi har sikkert alle møtt disse fellesskapets ildsjeler, som fungerer som selve limet i lokalsamfunnet. Speiderlederen som aldri blir lei av å være beredt, læreren som alltid er tilgjengelig, gamlekara som daglig møter opp på frivillighetssentralen, hjemmehjelpen som tar seg tid til en prat selv om arbeidsdagen er over. Disse menneskene som gjør at vi føler oss sett og verdifulle i møte med dem: At nettopp jeg er viktig.
Jeg vil i kveld sende en ekstra hilsen til ja-menneskene blant oss, alle heltene, – som bruker livet sitt for andre, og som lever ut betydningen av ordtaket «Jeg er fordi vi er. Fordi vi er, er jeg». Foran et nytt år, er det viktig å holde fast på at det er bruk for oss alle, og at hver og en av oss har en uendelig stor verdi.
Godt nytt år!»