Elisabeth Medbøe

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Utgangspunktet for meg er langvarig sosialt og kulturelt engasjement. Som nyutdannet billedkunstner fikk jeg i 1985 stipend til å være 1 år i Egypt og Palestina.  Derfra flyttet jeg videre med utvekslingsstipend til India hvor jeg ble boende i mange år, spesielt Nordøst-India som har et spesielt stort kulturelt mangfold. Over alt er levekår, naturforvaltning og rettferdig fordeling av naturressurser svært synlige og aktuelle forhold som trigger store konflikter.

Hvilken form engasjementet tar er avhengig av samfunnet en bor og virker i. På 90- tallet leste jeg en statistikk over forurensning og CO2-utslipp delt per capita i alle land i verden. Jeg var svært lettet over å ikke ha tilhørt den norske statistikken hele mitt liv. Norge sitter dessuten på svært store naturressurser som har betydning for hele verden som olje, fisk, skog, men også ikke minst oljefondet ( statens pensjonsfond) som har investert og finansierer virksomheter i hele verden.

Fordi Norge ikke er tettere befolket og med lang kystlinje og store utmarks- og fjellområder blir ikke de negative konsekvensene av hvordan man utnytter naturen så synlige for folk flest, mange tror at problemene er noe som foregår andre steder i verden, men faktisk er vi ikke bedre enn andre. Forskning i 2014 viser at Norges befolkning er en av de giftigste i verden. Med FNs klimarapporter ser vi nå at klimasaken er en overordnet sak, det står om menneskehetens overlevelse. Og nå under de klimatiske endringsprosessene  stiller jeg spørsmål ved hvor mye lidelse Norge er med på å påføre andre befolkninger i verden og hvordan skal man forvalte  og fordele knappere ressurser som for eksempel mat.

Hvordan arter engasjementet seg?

Som billedkunstner tar jeg engasjementet inn i mitt kunstneriske virke. Det jeg lager blir til i en prosess av å søke kunnskap og refleksjon. Jeg er opptatt av formidling og diskusjon, å være med på å lage arrangementer der viktige tema tas opp.

Jeg ønsker å være en bevisst forbruker, spiser svært lite kjøtt, spiser mye økologisk og kortreist mat, har ikke bil, sykler for det meste og bruker offentlig transport. Det er en livsstil jeg føler meg vel med og er ikke noen forsakelse.

Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?

Dette er en sak som krever stort engasjement på mange måter, folk må bli bevisst sin livsstil og klimaavtrykkene de setter som forbrukere.

Engasjementet for en sak er oftest avhengig av at folk føler seg berørt, at de er rammet. Med forholdene i Norge er ikke mange nok direkte rammet enda. Det blir derfor ekstra viktig med happenings og arrangementer som gir kunnskap og opplysning, og setter saksforhold i perspektiv. Da blir det også viktig at mange engasjerer seg i arbeidet med å skape bevissthet. Dette arbeidet er lystbetont og givende gjennom kunst og kulturelle begivenheter.

Hva utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

CO2-utslipp!

Nordmenn spiser mer og mer kjøtt, og utslippene av klimagasser som følge av kjøttspising nærmer seg utslippene fra den norske bilparken. Fly slipper ut 176 ganger så mye klimagasser som tog. De tre B-ene: Bolig, biff og bil utgjør størstedelen av våre individuelle klimaavtrykk.

Men i Norge har vi et overordnet nasjonalt ansvar med vår oljeindustri og de investeringer Statens pensjonsfond (Oljefondet) har i ulike industrier over hele verden.

Hva gjør deg optimistisk?

Tja, vet vel egentlig ikke hvor optimistisk jeg er, det er store strukturelle endringer som skal til før man klarer å snu den prosessen med klimatiske endringer vi er inne i.

Det er store økonomiske krefter som ikke er interessert i strukturelle endringer. Men jeg håper at vår tids grasrotengasjement kan mobilisere enda mer og være en sterkere kraft enn tidligere. Med internett kan man mobilisere globalt, og man kan dele kunnskap og erfaringer på en annen måte enn tidligere.

Knus en klimamyte!

At det ikke betyr noe i verdenssammenheng hva lille Norge gjør.

Olje- og gassvirksomheten bidro med rundt en fjerdedel av de norske klimagassutslippene i 2012, nesten 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Fra 1990 til 2012 økte utslippene fra denne sektoren med 77 prosent.

To prosent av verdens fossile CO2-utslipp siden 1990 kommer fra norsk olje og gass. Nordmenn utgjør 0,7 promille av verdens befolkning, dette tilsvarer at vi er ansvarlig for ca 30 ganger mer CO2-utslipp per innbygger enn verdensgjennomsnittet.

Det er derfor også et spørsmål om fordeling og solidaritet. Det er viktig hvilke signaler vi gir til andre storprodusenter og befolkninger med høyt forbruk.

Kirkens nødhjelp og Fremtiden i våre hender har utarbeidet en rapport der forskere fra Statistisk sentralbyrå har sett på hva som vil skje om Norge kutter i sin produksjon av olje og gass. Konklusjonen er entydig: Det vil bidra til globalt reduserte klimautslipp, og det vil ikke ramme energiforsyninga i lavinntektsland.

De fattigste rammes dessuten aller hardest av klimaendringene. Redusert norsk oljeproduksjon kan bidra til å minske klimaendringene.

Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.

Redusere oljeutvinningen og å sette krav til arbeidsgivere om å redusere CO2-utslipp pr. arbeidsplass; gjøre det lønnsomt å skape grønne arbeidsplasser.

Gi en oppfordring til norske politikere.
Ikke åpne nye oljefelt, fredning av Arktis.

Klimafestivalen 112 går av stabelen i årsskiftet 2014/2015. Vi oppfordrer organisasjoner og klimavenner over hele landet til å dra i gang egne arrangementer i festivalperioden. Hvem vil du oppfordre til å bli med?
Det er viktig at mange er med over hele landet, vil oppfordre landsdekkende organisasjoner med mange lokallag.

På hvilke områder forsømmer Norge §112 i dag?
Olje er en ikke- fornybar ressurs, og forurensningen oljeutvinningen medfører gir varig endring av natur og klima. Det er ikke å ivareta et miljø som sikrer sundhet eller disponeres langsiktig for å sikre etterslekten.