Ukens profil er Dina Hestad. Her svarer hun på våre spørsmål

Dina (21) tar en bachelorgrad i samfunnsgeografi med fokus på utvikling og klima ved universitetet i Oslo. Hun jobber som analytiker i energikonsulentfirmaet Sund Energy og har vært med på å opprette prosjektet Holder de ord som ser på om politikerne holder det de lover i klimapolitiske

spørsmål. Hun sitter i styringsgruppen til Norsk Klimanettverk og i styret til den politiske tenketanken Progressiv og er aktiv i Spires klimagruppe.

Jeg tok faget miljø og samfunn med IPCC forskeren Karen O’Brien våren 2009, der lærte jeg om klimaendringene og i hvilken stand vår verden er i. Etter dette kunne jeg ikke lenger bare studere problemene; jeg måtte gjøre noe med de – så jeg søkte på British Council’s program Low Carbon Futures: Challenge Europe, kom inn og var klimaavdvokat hos de i ett år samtidig som jeg engasjerte meg i andre klimarelaterte initiativ.

Nettverket er en unik samling engasjerte individer som jobber for å skape endring prosjekt for prosjekt. Et verdifult og nyttig tillegg i kampen for å løse klimaproblemene som jeg er stolt av å være en del av og representere som ukens profil.

Jeg jobber for å finne og realisere løsninger hver dag – i tillegg har jeg vært vegetarianer i 9 år, reiser

kollektivt og støtter ellers opp om de miljøvennlige alternativene som finnes.

Verdens mangfold – arts, plante og menneskemangfold.

Her er det mange – men jeg vil gjerne fremheve arbeidet til Dr. Stephen Schneider, som dessverre gikk bort i sommer. Professor Schneider var en av de beste formidlerne av klimaforskning i verden, han formidlet på en forståelig, lettfatterlig og engasjerende måte. Hans banebrytende forskning bl.a ved NASA og Standford og hans arbeid i forbindelse med IPCC rapportene har vært betydningsfulle bidrag i den robuste samlingen av forskning vi sitter med på klimafeltet idag i dag. Jeg fikk æren av å treffe ham ved et par anledninger og han vil bli sårt savnet ”in the battle to save earth’s climate”. (ref hans bok: Science as a contact sport- inside the battle to save earth’s climate).

Jeg investerer stort i fornybar energi og i bærekraftig klimatilpasning. Jeg vil også bruke mye penger på holder de ord prosjektet og andre prosjekt og organisasjoner som har som mål å øke transparensen og ansvarligheten til verdens politikere. Ved å gjøre dette er det kanskje mulig å anvarliggjøre politikerne slik at de lager rammevilkår for fornybarindustrien som gjør det lønnsomt og stabilt å invistere i. I dag er vilkårene for fornybarnæringene dårlige og ustabile noe som gjør at prosjekter blir nedlakt og investeringer blir kuttet – jmf. solprosjektet til Statkraft sør for Roma, Hå biopark i Rogaland etcetc.

Jeg vil også investere i bærekraftig klimatilpasning – fordi selv om vi kutter de nødvendige drivhusgassene i morgen vil etterslepene i klimasystemet alikevel føre til videre temperaturøkning – så vi må tilpasse oss i tillegg til å redusere utslipp. Bærekraftig klimatilpasning tar for seg både utviklings og tilpasningsspørsmål – da den søker å redusere sårbarheten og øke resilensen til befolkninger i usatte strøk med metoder som er best uavhengig av om det bl.a blir varmere eller kaldere og mer eller mindre regn.

Jens Stoltenberg sier ”hadde Norge bestemt her i verden, hadde klimakrisen vært løst” – her vil jeg legge til at om resten av verden hadde vært like handlingslammet og tosidig som Norge hadde situasjonen med høy sannsynlighet vært mye verre. Norge har mye gode mål og retorikk på klimafeltet – og det skal sies at vi gjør endel brae ting. Men det brae vi gjør blir overskygget av alt det vi gjør som går stikk imot våre målsettinger på klima. Milliarder til skogbevaring og planting og milliarder til tjæresandutbygging i Canada og i Baltikum. Subsidier til fornybarnæringen og subsidier til oljenæringen. Åpning av nye vindparker og åpning av nye oljefelter. Avgiftsfritak og tilretteleggelse av klimavennlige transportdrivstoff i det ene øyeblikket og avgift på det samme i det andre øyeblikket. Milliarder til en månelanding som blir forskøvet år for år. Eksport av grønn vannkraft og import av kull og kjernekraft fra Danmark og Sverige. Addisjonalitetskravet til Kyotoprotokollen ser

ut til å ha blitt glemt eller fortrengt – der står det at vi skal gjøre 2/3 hjemme – men for å oppfylle våre Kyotomål er vi nødd å invistere i kvoter og CDM som gjør at vi ikke kommer til å nå målet om 2/3 reduksjon hjemme. And the list goes on and on.

Jeg håper den er bedre, at utslippene til Norge har fortsatt å synke – ikke på grunn av finanskrisen men pga at fornybarnæringene har fått stabile rammevilkår og har sikret forsyningssikkerhet nasjonalt samt eksporterer grønn kraft til kontinentet. Samt at EU 202020 målene er nådd og at vi har en internasjonal bindende avtale, som er bedre enn den det forhandles om i dag. Og at vi har en finansieringsmekanisme på plass for reduksjon av drivhusgasser og klimatilpasningstiltak. Dette er det jeg håper – jeg er positiv ellers hadde jeg ikke giddet å bruke tiden min på dette, men det krever mye jobb.

Apati, passivitet og ignoranse.

Du sier Norge kan bli verdensledende på sol, vind og CCS, hva har du tenkt å gjøre for at vi skal bli det?

Global skatt på CO2 som går på forbruk og produksjon og tobin style tax på finansielle transaksjoner.

En klok mann sa til meg at en bevelgelse ikke er noe du burde sikte mot – men noe man blir når en kollektivt jobber mot noe. Vi må fortsette å kollektivt jobbe mot samme mål på de forskjellige feltene vi er best. Lobbe politikerne våre slik at de legger til rette for miljø og klimavennlige alternativer slik at det beste alternativet er det som er best for miljøet og klimaet.